Hvis du ønsker å være en god eventplanlegger, må du takle det å mislykkes innimellom. Jobben som eventplanlegger krever at du hele tiden legger hodet på blokka: Det kan være alt fra å ta sjansen på en ukjent foredragsholder, gjøre en kreativ og uprøvd vri med programmet eller ta i bruk ny eventteknologi.
Jo flere sjanser du tar, desto mer sannsynlig er at du noen ganger – til og med gjentatte ganger – går på trynet.
Og når det først skjer, kan det godt være at det skjer foran alle deltakerne.
Men som Robert F. Kennedy sa det: «Bare de som tør å mislykkes i stor grad, kan noensinne oppnå noe stort.»
Alle kan gjøre feil, det er ingen grunn til å la sin indre kritiker løpe løpsk av den grunn. Disse 6 innsiktene kan hjelpe deg med å se dine feiltrinn i et nytt og positivt lys:
1. Å feile kan gi økt viljestyrke
Å feile gir deg kun to valgmuligheter: Enten gir du opp, eller så børster du av deg støvet og går videre, og prøver på nytt.
Hvis du velger det siste alternativet, blir du garantert mer viljesterk. Det å prøve om igjen gir deg bedre selvtillit. Neste gang du feiler (ja, du vil komme til å feile igjen), vil du huske denne situasjonen og tenke: «Det gjorde at jeg kom litt nærmere målet. Jeg kan prøve å gjøre det på nytt (og på nytt).»
Husk på hva Thomas Edison sa da han prøvde å lage lyspæren: «Jeg har ikke mislyktes. Jeg har bare funnet 10 000 måter som ikke fungerer.»
2. Å feile er begynnelsen – ikke slutten
Vi har en hang til å tenke på det å feile som slutten på en mulighet. Sjefen din bestemmer seg for et annet lokale, så du pakker vekk kapasitetsoversikten for stedet du egentlig hadde lyst på. Slutt.
Men hvert feiltrinn er en begynnelse, faktisk. Kanskje holder du et øye med den aktuelle eventlokaliteten for å se om de gjør renoveringer og oppgraderinger. Du lager en ny presentasjon til ledelsen din om hvorfor dette lokalet er det rette for arrangementet. De lar seg imponere av din stå-på-vilje og velger å gå for lokalet.
For å tale med Jon Bing: «Man kommer ingen vei uten å feile litt underveis, og ta et par risker.»
3. Å feile bygger toleranse for risiko
Å feile er et bevis på at du hadde tro på deg selv og egne ideer. Du kan la være å ha det ubehagelige møtet med konferansekomiteen når «alle» påstår at deltakerne ikke likte måten den nye agendaen var satt opp på, men det bør du ikke. Noen ganger får du nemlig tilbake resultatene fra evalueringen av konferansen, og så viser det seg at halvparten av deltakerne faktisk likte det veldig godt!
Iblant lykkes du skikkelig. Andre ganger kommer du så vidt ned på bena. Når alt kommer til alt, bør du være stolt av dine feiltrinn. Hvert av dem står for at du kastet deg ut i noe.
Sørg bare for at du lærer av feilen og blir klok av skade, slik at du ikke går i samme feilspor en gang til.
4. Å feile holder deg realistisk
Det føles godt å lykkes. Så godt at det kan gå til hodet på oss dersom vi setter ut i livet en vill plan som går knirkefritt. Da kan man bli fristet til å ta seg vann over hodet neste gang.
Det å ta risiko og ha store ambisjoner betyr ikke at du skal overse realitetene. Du må likevel ha logistikken og de praktiske detaljene i bakhodet. Det er lurt alltid å stille seg følgende spørsmål: Er dette til det beste for deltakeropplevelsen?
I så fall, kjør på. Tenk utenfor boksen. Bare sørg for å ha en alternativ plan i tilfelle utenfor boksen viser seg å være litt i drøyeste laget. Gjør dessuten alltid hjemmeleksen og ha klart for deg det forretningsmessige argumentet for at du tok risikoen.
Fordi, når du går på en smell (og det vil du før eller siden), og når noen retter pekefingeren mot deg, da kan du si at ja, vi gjorde en bommert. Her er det vi tenkte da vi prøvde du ideene, og her er det vi har lært av feilen, slik at vi kan gjøre det bedre neste gang.
5. Å feile gjør at du får testet ut dine antakelser
I jobbhverdagen må eventplanleggere basere en god del på antakelser og magefølelse som kommer av erfaring om hva som vil fungere eller ikke. «Dette nye programmet vil gi deltakerne våre best faglig utbytte» eller «Det kommer til å bli kø i innsjekkingsområdet på denne konferansen, så vi bør bruke QR-koder». Det gir bedre grunnlag for å ta beslutninger.
Noen ganger gjør vi uriktige antakelser, og det å mislykkes er med på å vise oss det – slik at vi ikke bare turer frem akkurat som før. Da vil vi før eller siden gjenta våre feil.
6. Å feile får deg til å tenke lenger frem
Hvis du ikke jevnlig går i bresjen for at eventteamet ditt skal strekke seg etter langsiktige mål og nye måter å gjøre ting på for deltakerne, da risikerer dere å bli sittende fast i en kortsiktig tankegang.
Eventplanleggere liker helst ikke å kaste seg ut i noe uten å vite utfallet på forhånd og alltid ha en plan i bakhånd. Men hvis du er altfor opptatt av det som skjer her og nå, kan det gå ut over energien og drivkraften for det som skal skje på lengre sikt – i fremtiden.
Noen ganger kan du ikke vite utfallet før du våger deg utpå.
3 ... 2 ... 1 ... liftoff!
Det å gjennomføre et event sammenligner jeg ofte med å skyte opp en rakett ... Når du først har tent lunta, er det for sent å angre deg. Da er det bare kjøre på og se at all planlegging og forberedelser gjør at "raketten" gir det resultatet du ønsker. Vi snakker om LIVE gjennomføring. Du kan slukke noen branner underveis, det skjer masse i kulissene som deltakerne ikke ser, og så videre. Men det er LIVE, og du har gjort et stykke forarbeid som skal minimalisere feilmarginen.
Til slutt et par tips når det går galt under gjennomføring: 1) Alt av personell skal oppføre seg rolig og profesjonelt. 2) Ingen deltakere skal oppleve eller legge merke til eventuelle feilmarginer.
Mulighetene for faglig utvikling, nettverksbygging og kurs og konferanse er større enn noen gang for deltakere – og det er tøffe og risikovillige eventplanleggere og arrangører som ønsker dem velkommen til mulighetene.
Neste gang du ikke lykkes helt med et arrangement, eller får kritiske tilbakemeldinger – tenk på det som en mulighet for ny læring. Husk at prosessen med å gjøre feil ofte er nøkkelen til suksess på lengre sikt.
