Foredragsholderne du har på plakaten, setter en ekstra spiss på arrangementet ditt og er gjerne trekkplasteret som får folk til å melde seg på og møte opp, forventningsfulle og i rett modus.
En virkelig god foredragsholder med faglig integritet og relevant erfaringsbakgrunn gir arrangementet et løft – og deltakerne en innsprøyting av engasjement og kunnskap samtidig.
Det er ikke vanskelig å finne foredragsholdere som har kunnskap på professornivå. Men skal du lykkes med å gi deltakerne fullt utbytte av arrangementet, må du by dem på foredragsholdere som har evnen til å formidle fagstoffet på en måte som engasjerer og berører.
Dyktige, engasjerende og troverdige foredragsholdere som har noe verdifullt å formidle, vil kunne gi deltakerne dine nye og verdifulle perspektiver å ta med seg tilbake i jobbhverdagen.
Hva er så kjennetegnene på en god foredragsholder?
Det skorter ikke på foredragsholdere som har faglig tyngde i massevis. Et foredrag på en konferanse er imidlertid ikke det samme som en forelesning på et universitet. Tilhørerne er ikke der for å forberede seg til eksamen, de forventer en opplevelse utover det rent teoretiske.
Altfor mange foredragsholdere feiler på det vesentligste: formidlingens kunst. De forstår ikke underholdningsaspektet ved foredrag og presentasjoner, og derfor klarer de ikke å gjøre stoffet levende og interessant. Dermed begynner den digitale gjespingen å bre seg i salen – det vil si øyeblikket da folk fisker opp mobilen.
En god foredragsholder holder ikke det samme resirkulerte foredraget om igjen og om igjen, men fornyer og oppdaterer seg fra arrangement til arrangement. Slik holder de seg aktuell og fresh, og dermed relevant.
Jo bedre foredragsholderen klarer å tilpasse budskapet til mottakerne, desto bedre når det frem. “One presentation fits all” er oppskriften på å bomme på sitt publikum.
En god foredragsholder gjør research og forbereder seg grundig, for så å tilpasse innholdet slik at det blir relevant for publikum og får rett kontekst.
Dersom foredragsholderen leverer på autopilot, ute av takt med resten av innholdet som presenteres, vil deltakerne antagelig oppleve det som lite hensiktsmessig og verdifullt.
En god foredragsholder er opptatt av at det tekniske skal være på plass, og ønsker gjerne å teste lyd/mikrofon, lys, flipover, tavle og egen presentasjon på forhånd.
Selv om dette ikke går på hvor dyktig vedkommende er til å holde foredrag, så er det et tegn på at han eller hun er seriøs.
Man kan ha forberedt en god presentasjon ned til minste detalj, men hvis lys, lyd og bilde ikke funker som det skal, stjeler det oppmerksomhet fra budskapet. Og motsatt kan god lyd og lyssetting løfte et foredrag.
De 17-18 årene de fleste av oss tilbringer på skolebenken, har lært oss at det å motta informasjon “fra kateteret” kan være skikkelig kjedelig. Deltakere som bare sitter der og passivt må fordøye informasjon og oppramsing av fakta, faller fort ut
En god foredragsholder står ikke bare på podiet og doserer – hun fenger og involverer tilhørerne. Kommunikasjon må gå begge veier. Ingen deltakere lar seg engasjere av “enveiskjøring” fra scene til sal.
En god foredragsholder klarer å skape kontakt med publikum og kan også åpne for dialog. Hun får med seg innspill og klarer å skape en form for gjensidig kommunikasjon.
PowerPoint er et enkelt verktøy å bruke, og man kan få en fin flyt i presentasjonen. Men man kan også bli veldig bundet av formatet.
En god foredragsholder vet at folk kan lese, og at de selv heller kan forklare og kommentere. Det gjør presentasjonen mer fengende.
En god foredragsholder holder seg til mellom tre og syv budskap og bygger foredraget rundt disse. Dessuten er de bevisst på hvordan de åpner og avrunder foredraget.
De kommer trygt inn og tar styringen, med de første to–tre setningene forberedt, slik at disse sitter som et skudd. Og de følger gjerne rådet fra den kjente amerikanske foredragsholderen og kursholderen Dale Carnegie:
Si til publikum hva du skal si, si det, og fortell til slutt hva du har sagt.
Designet på bilder, titler, modeller og grafikk er en viktig del av budskapet i et foredrag. Ikke bare må alt være lesbart helt til bakerste rad, det skal se bra ut også.
I 2019 kommer man ikke langt med skrifttype Comic Sans og lettvinte WordArt-effekter i et virvar av grafiske stiler. Deltakerne er blitt vant til å se proft design og forbinder det motsatte med manglende profesjonalitet.
Deltakere på arrangement har som regel mye de skal få med seg, ofte på flere ulike lokasjoner. Derfor er det viktig at foredrag er slutt på oppsatt tid.
En god foredragsholder vet dette og avslutter i tide. Hvis hun må bruke mer tid, ber hun om tillatelse fra tilhørerne eller beklager at det går litt over.
En god foredragsholder kan gjøre arrangementet ditt til en snakkis og skaffe dere verdifull omtale, både i sosiale medier og i pressen.
Ta deg god tid når du skal booke foredragsholder – og tenk nøye gjennom hva du egentlig ønsker å formidle, og hvordan foredragsholderen kan bidra til å forsterke eller tydeliggjøre budskapet.
Personen du velger, skal ikke bare møte opp, pepre publikum med noen godt innøvde gullkorn, og dra igjen. Hun må klare å gjøre et varig inntrykk på deltakerne.